INFORMASJON TIL PRESSE

Erfaringen er at norsk presse ikke dekker saker hvor det begås overgrep mot landets innbyggere. 

Med dette som bakgrunn er det ikke ønskelig å bidra med kommentarer som gjør at norsk presse kan tjene penger på vår drift.
Dersom vi har behov for å gi ut informasjon, vil dette gjøres i frie sosiale media, eller som nyhets kringkasting på vår egen nettside.
Norsk presse bør gå i seg selv og sørge for at de viktigste paragrafene i Vær Varsom-plakaten følges i fremtiden.
Primært bør man undersøke muligheten for inndragning av pressestøtte, da brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.1-1.5, betyr at det ikke drives journalistisk virksomhet. Med andre ord svindel av landets statskasse og medvirkning til å føre landets innbyggere bak lyset.

At jeg ytrer dette, betyr også at journalister og forlag er å anse som inhabile og gjør det uaktuelt å ha intervju som kan forvrenges.

Det vises til at undertegnede har anmeldt Politiet Innlandet, Politiets Spesialenhet og justisdepartementet ved tidligere justisminister Jøran Kallmyr. Med dette som bakgrunn vil det ikke være aktuelt å ringe politiet, dersom det er pågående journalister som oppsøker mitt hjem uten avtale. I stedet vil Straffelovens § 19 anvendes uten videre advarsel og det kan således ikke garanteres for journalists liv og helse.

Hilsen

Ingar Andresen
Gjør Det Selv, Totenvika

Straffelovens § 19
En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.